Growing up in child care is both good and negative.
I grew up on a institution without coercion.
In the early 90s I was sent in orphanage when my mother struggled a bit with heroin abuse. My uncle was early upset by this and contacted the CPS who then took care of us.
Og vokse opp i barnevernet er både bra og negativt.
Jeg vokste opp på en instutisjon uten tvang.
Tidlig på 90 tallet, i 1994 ble jeg sendt i instutisjon da min mor slet en del med heroin missbruk. Min onkel ble tidlig lei av dette, og tok kontakt med barnevernet som tok tak i saken.
I was moved to an orphanage with my brother, and we stayed there with 4 others.
We were all in the same situation, and I and my brother was the youngest of all there at orphanage. Others who were there, had been there a couple of years. The one who had lived there longest, had lived there for 3 almost years .
Jeg ble flyttet på barnehjem med min bror, og det bodde 4 andre der fra før.
Vi var alle i samme situasjon, og jeg og min bror var yngst der. De andre som var der, hadde bodd der ett par år. Han som hadde bodd der lengst hadde bodd der i 3 år.
At the orphanage, I remember, well we got a lot of skiing and paddled with those who worked there.
I also remember well we was, in the village cinema some times. We actually had a decent crowd there, and we was doing much mischief as well. We polished a car with a cleaning sponge I can remember, where we soaked sponge in sand and polished the car for the orphanage.
We were there for about 7-8 months, before we finally moved on to the foster home they find for us.
På barnehjemmet husker jeg, godt vi sto mye på ski og padlet i kano med de som jobbet der. Jeg husker også godt vi dro en del på bygda kino. Vi hadde egentlig en grei gjeng der, og drev på med mye fantestreker også. Vi polerte en bil med en vaske svamp husker jeg, hvor vi dynket svampen i sand og polerte bilen til barnehjemmet.
Vi bodde der i ca 7-8 mnd, før vi flyttet i fosterhjem de hadde funnet til oss.
Our temporary foster-parents, had horses and drove much of the tours in outlying areas.
When we stayed there, we find us also familiar with other people who also, were in the same situation as us. We were quite embarrassed and talk about ours parents, and we really don't know more than, that they did some various drug`s, and later died of abuse.
So every time they tracked how we feel it, and ask if they could be with us home. We don't really know what we should say. We were a bit embarrassed of have foster parents. But we were not sure how it really was received, by the new friends of ours.
De midlertidige forster foreldrene våres, hadde hester og drev mye på med turer i utmark. Når vi bodde der, ble vi også kjent med andre mennesker en kun de, som var i samme situasjon som oss. Vi var ganske flau over og snakke om foreldrene våres, da vi egentlig ikke visste mer en, att de dreiv på med diverse narkotika.
Så hver gang de sporte hvor vi bodde og, om de kunne være med oss hem, viste vi egentlig ikke hva vi skulle si. Vi var ganske flau over og ha foster foreldre, da vi var usikker på hvordan det egentlig ble motatt av de nye vennene våres.
We stayed there for about two years before our foster father got brain cancer.
Then it turn into many things at once. Our case at CPS was changed, so we had to move to new foster parents. We had become so fond in the ones we lived with. So to lose our foster father, was very hard for both of us. We were so sad when we had to move on, and when we had found some friends and acquaintances at the place where we had lived.
The new foster parents seemed decent, but we did not know what it was or what it is. But we did finally know they still would keep in touch with our old foster mother. So we were there one weekend in month even though we had moved. The new parent`s we moved to had a daughter from before, who was five years older than me. So we were not alone in a new family, alone as child that was cool for us.
Vi bodde der i ca 2 år før foster faren våres fikk kreft i hjernen. Da skjedde det plutselig mangen ting på engang. Saken våres på barnevernet ble endret, så vi måtte flytte til nye fosterforeldre. Vi var blitt så glad i de vi hadde, så det og miste foster faren våres, var veldig tungt for oss begge. Vi ble lei oss når vi måtte flytte, da vi hadde fått en del venner og bekjente hvor vi bodde.
De nye fosterforeldrene våres virket greie, men vi visste ikke hvordan det ble eller var. Men vi ble omsider kjent med de, og ønsket fremdeles holde kontakt med våres gamle foster mor, så vi var der en helg i mnd selv om vi hadde flyttet. De vi flyttet til hadde en datter fra før, som var 5 år eldre en meg. Så vi var ikke alene i en ny familie alene som barn.
It was only when I started in grade 3 at primary school, it started and become one hell.
I was good in the first years of school, and did not struggling so much with ADD. But eventually it start harass me, when my mother and father died of such abuse of drugs.
I got an indescribable withdrawal turmoil, which I failed to handle. I started to bother with other students and others in the school. Running around in the hallways, and throw erasers at the students, and tilt the chair. I also struggled a bit with concentration difficulties, which went beyond performance at school hours.
Det var først når jeg begynte i 3 klasse på barne skolen, det begynte og bli ett helvete. Jeg var flink de første årene, og slet ikke så mye med ADD. Men etterhvert begynte det og plage meg att min mor og far døde av missbruket av narkotika.
Jeg fikk en ubeskrivelig inndre uro, som jeg ikke klarte og håndtere. Jeg beggynte plage med elevene mine og de andre på skolen. Løpe rundt i gangene, og kaste viskelær på andre elever, og vippe på stolen. Jeg slet også en del med konsentrasjons problemer, som gikk utover prestasjonen på skolen i timene.
I was then tested on both Ritalin and conserts against ADHD.
But I have neither need for Ritalin or conserts since I do not have ADHD but ADD. So I was just got speeded, and more uneasy. You can imagine you to provide a young sugar and what's reactions that would give. Only this was many times worse, and it is by no means good to be speeded as a child.
Jeg ble så prøvd ut på både Ritalin og Conserta mot ADHD.
Men jeg har verken brukt for Ritalin eller Conserta da jeg ikke har ADHD men ADD. Så jeg ble bare speedet, og mere urolig, du kan jo se for deg og gi en unge sukker og hva reksjonen blir. Bare dette var mange ganger verre, og det er på ingen måte bra og være speedet som barn.
So I dropped out of school as early as 5 class, and ran off and refused to go to school.
I was forcible held down, by the teachers and principal course I was plain crazy at amphetamine PREPARATION I got from the doctor. So I ruined a part chairs and vandalized sometimes classroom. That`s how my day was in a couple of years. so i did became more and more mentally destroyed by how I was treated. So I says for fun nonsense to my foster mother, that i would move in frustration. And six months later I was forcible moved, on to a institution in aver. And then when I felt that i lost everything, i almost gave up.
There started I smoke cigarettes and drink some alcohol. I was also dragged on to some boat theft and also part broken into huts, and stick with him I lived with. I was then later introduced to cannabis, and began smoking some sort of hashish/marijuana. This happened in such a long time, that they did could not have me there. I had to be sent on forced to a detoxification, course I was completely out of my self at that point.
So I was sent to a institution, which in a way worse than Norwegian prison. I had to follow everyone who worked there and do what I was asked for. And would I like and have me a cigarette for example, I had to have 2 workers with me every time. And here I was in 6 months, until I was 18 and printed by the CPS. They tried to hold me further until I was 19. That could they may do in special cases.
Så jeg droppet ut av skolen allerede i 5 klasse, og stakk av og nektet gå på skolen.
Jeg ble tvangs holdt i bakken, av lærerne og rektor for jeg ble klin gal på amfetamin preparatene jeg fikk av legen. Så jeg ødela en del stoler, og ramponerte noen ganger klasserommet. Sånn var dagene mine i ett par år, hvor jeg ble mer og mer psykisk ødelagt av hvordan jeg ble behandlet. SÅ jeg sa på kødd til min foster mor, att jeg ville flytte i frustrasjon. Og 6 mnd senere ble jeg tvangs flyttet på en institusjon i gjen, og da følte jeg att jeg mistet alt.
Der begynte jeg røyke sigaretter og drikke en del alkohol. Jeg ble også dradd med på en del båt tyveri og en del innbrudd i hytter, for og feste med han jeg bodde med. Jeg ble så senere introdusert for cannabis, og begynte røyke en del hasj. Dette foregikk i såpass lang tid, att de klarte ikke ha meg der, jeg måtte sendes på tvangs avrusning, og avkriminalisering for jeg var helt ute og kjørte.
Så jeg ble sendt på en institusjon, som på en måte var verre en Norsk fengsel. Jeg måtte følge alle som jobbet der, og gjøre hva jeg ble bedt om. Og skulle jeg ut og ha meg en sigarett, måtte jeg ha 2 Stk med meg hver gang. Så her ble jeg i 6 mnd, før jeg ble 18 år og skrevet ut av barnevernet. De prøvde holde meg på tvang til jeg var 19 for det kan de i spesielle tilfeller.